Nepalilesson nr.6: Tika fikser

Fredag tok Melina en morgen "off" fra resten av gjengen og la turen til Buddhistverden. På Bodhnath, Sør-Øst Asias største Buddhiststupa, var det fred å finne midt i en hektisk storby. Halvveis rundt den enorme konstruksjonen lot hun seg lokke inn av en butikkselger. Og godt var det for det viste seg at han var en meget hyggelig og rolig Lama (prest) som gladlig ga Melina en time med Buddhistisk lære.

Benedicte, Frauke og Malene søkte derimot fred og ro oppi fjellene. Vi reiste til Kakani, 2200 moh, for å se minnesmerket for Malenes onkel, Martin Hoftun, som døde i en flyulykke i et av Nepals mange fjell i 1992. Minneparken var ikke lett å finne. Vi måtte opp på mang en topp før vi fant den rette, bare for å komme til en låst port. Men vi hadde ikke kommet så langt for ingenting - vi klatret over et to meter høyt gjerde og fikk parken helt for oss selv.

Synet av en buss som hadde kjørt ut var ikke spesielt beroligende.

Vakre bønneflagg. Når de blafrer i vinden blir bønnene som står skrevet sendt til oven.

Pilen peker i retning av ulykkesstedet.

Navnene til alle de omkomne.

Litt utpå ettermiddagen tok vi nok en spabehandling. Benedicte bestemte seg for å prøve ionifiseringsfotbad. Dette er en detoxprosess som renser kroppens celler og trekker ut alle avfallsstoffer en måtte ha lagret gjennom porer i føttene. Logisk. Som dere ser hadde Benedicte mye rart i kroppen.

 Før (over)

Etter (under)

Ved solnedgang tok vi turen til Swayambhunath (eller monkey temple), et Buddhisttempel på en bakketopp med utsikt over Kathmandu Valley. Her var det mange apekatter og mange trappetrinn.

Midt oppi alt dette har Tika, vår mann på hotellet, fikset trekking og porter (sekkebærer), samt jungelsafari, overnatting og transport for store deler av turen. Uten at vi måtte løfte en finger. En stor TikaTakk!