Resultat: Benedicte greide ikke å finne sin saree à la Marc Jacobs. Åltså ingen saree.
Bare lavt blodsukker på hele gjengen.
I dag tenker vi å ta dere med ett skritt bak all idyllen vi så langt har frontet på bloggen. Vi er tross alt i et av verdens fattigste land. Litt vanskelig å fange lukter, støy, forurensning og kaos på bilder, men vi skal prøve å gi et lite inntrykk.
4 jenter, 1 veikryss, 8 mulige småveier, 0 gatenavn
(obs! magetaskevom)
Dinner time!
Hanuman Dohka (Det kongelige palass fra 1200- til 1600tallet)
Duck in the city
Jentene på byens mest fancy cafe i det de oppdager en rotte så stor som en katt løpe mellom beina
Vi tilbrakte kvelden hos Ratna Sansar, en advokat/aktivist og gammel kollega av Malenes bestefar Odd Hoftun. En sprudlende mann med mange meninger og en trivelig familie. Vi ble servert Dahl Baht (en typisk Nepali rett - spicy linser, grønnsaker og ris) til alles store glede, ettersom vi har blitt spesielt glad i mat med mye smak. Temaene for kvelden var Odd Hoftun, kriminalitet, dyr, vannkraft, korrupsjon, arrangerte ekteskap og skillsmisserater. Kvart på åtte så Ratna Sansar på klokken og sa "ett kvarter igjen". Halvveis gjennom forretten skjønte vi hva han mente. Kl. 20 gikk strømmen for dagen og generatoren tok over. Middagen ble spist under romantiske sparepærer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar