Nepalilesson nr.14: Søndagen er ikke hellig i Nepal

Vi trodde vi skulle få en rolig hviledag før det braket løs med feltarbeid i Butwal. Lite visste vi.

Morgenen startet med at Raghu Nath plutselig var på døra. Da var det frem med intervjuguiden for Malene! Raghu Nath hadde vært læregutt vet Butwal Technical Institute på 70-tallet og har mange kjentskaper om biogass. Men han er egentlig vannkraftmann. Han tok oss med opp til Tinau-elven for å vise oss vannkraftverket, som med sine 1 megawatt, strever etter å forsyne Butwal og resten av Nepal med strøm. Tinaukraftverket er Nepals første underjordiske kraftverk. Dette ble muliggjort av ingeniørkunst brakt fra Norge via Odd Hoftun og opplæring ved BTI. Vi fikk omvisning ved oppdemmingen og vanninnløpet og krysset deretter en 50m hengebro for å komme til powerhuset. Deretter bar det 14m ned under bakken for å se de tre turbinene.

Raghu Nath forklarer hvordan turbiner fungerer.

Hengebroer var det fullt av, men stødige var de ikke.

Turbinene var opprinnlig norske.

Etter omvisningen var vi dausultne og svimete alle mann. Varmen tar på! Dal Bhat (ris og linser som Nepalesere spiser flere ganger daglig) var redningen, etterfulgt av en powernap.

Lunsj uten strøm på BTI Guesthouse.

Varmen er utmattende.

15:15 var vi klare for ny avtale. Denne gangen var det omvisning på Nepal Hydro Electric Limited. Selskapet produserer utstyr til vannkraftverk og har for tiden mange nye bestillinger. Altså er det flere vannkraftverk på gang i Nepal. Knyttet til verkstedet har de en opplæringsinstitusjon (BTI) som årlig tar inn 100 studenter. For å aksepteres må man gjennom en opptaksprøve. Jenter som gutter er like velkomne og fattige og lavere kaster prioriteres. Thumbs up!

Belysning på verkstedet.

Etter besøket prøvde vi få en rickshaw til å kjøre oss til et supermarket. Det var tydeligvis litt vanskelig fordi sjåføren bablet kun Nepali og det fantes ikke noe supermarked. Etter noe om og men fant vi likevel en liten butikk hvor de hadde én cola zero som det ble knivet om. Rett over veien lå det i tillegg en internettcafe. For to kroner kunne vi sitte en time og få sendt et par e-poster hjem. Godt var det at vi hadde en time, for det var cirka tiden det tok å få sendt én e-post.



Butwal: flat, dry and dusty, men fullt av liv!



Veien opp til BTI Guesthouse er oppkalt etter Malenes bestefar.



Malene poserer foran barndomshjemmet til sin far.

 I kveld er det magesjau, kakkerlakker, lopper, gekko og heteslag som gjelder. Takk for oss.

En loppe har hatt fest på Malenes kne.

Melina oppdager en gekko i lakenposen rett før sengetid.

Malene skal absolutt ha et godt bilde av gekkoen.