tirsdag 19. april 2011

Incredible ”India”

Vårt møte med Mumbai var alt annet enn vi trodde det skulle være. Da vi landet så vi større områder med slum enn vi noen gang hadde sett før. Kilometer på kilometer med pappeskehus. Ved utgangen fra flyplassen klamret vi oss fast til bagasjen og forberedte oss på menneskeskarer og myggsvermer som alle ville ha en bit av oss. Riktignok så vi lite til de 25 millionene som bor i Mumbai. Derimot fikk vi problemer når vi skulle bestille tog til Goa. Første dag av Indias fellesferie var ingen god dag å få billetter. Vi måtte dermed ty til nattbuss sammen med Indere og hippier som heller ikke fikk plass på toget. Ingen god opplevelse.

"Sleeperbussen" ga ikke mye sleep.

Melina forbereder seg på 16 timer på buss.
Dette gjorde det ekstra godt å komme frem til vårt hotell på Patnem Beach.
Late dager på terassen.

Hyttene på Goyam Hotell.




Hannvalpen Sweety ble et fast innslag i hverdagen.


Litt primitive forhold på badet da.
Dagene i Goa har stortsett bestått av soling, bading, mye spising (spesielt sjømat som er Goas spesialitet), kajakkturer, delfintitting, kosing med de lokale hundene og yoga. Patnem er en ganske øde strand sammenlignet med de turistfylte strendene lenger nord. Vi fikk derfor ligge i fred på solsengene mens vi nøt livet med en mangolassi.

Frokost på Namaste.




Melina, Malene og Sweety.

Melina lener seg tilbake etter et tilfredsstillende måltid.

Vinkveld på Goa.

Båttur utenfor Patnem Beach.

Delfiner forut! Benedicte og Melina kaster seg frem for å se.

Vi stoppet vet en fiskebåt som ga oss en bøtte med reker og småfisk...

...som vi trodde vi skulle mate delfinene med...

...Benedicte slang uti et par fisk. Fikk beskjed om at delfinene ikke ville komme. Trodde hun måtte kaste lenger og kastet enda fler...
...før det viste seg at dette ikke var til delfiner men skulle brukes til kapteinens fiskecurry. Vi tipset litt ekstra.
Det ble likevel litt ensomt i lengden og vi beveget oss én kilometer nord til Palolem. Her tilbringer vi de siste dagene med strøm, BBC og enda bedre mat.

Hagen på Ciarans Hotell.
 I dag har vi besøkt Goas hovedstad, Panjim, etterfulgt av en svipptur til Old Goa. Det var langt mellom de storslåtte Portugisiske byggingene vi hadde hørt så mye om. Derimot var det fantastisk shopping for dem som er interessert i treningsutstyr. Nå sitter vi på hotellet med flunkende nye Nike sko, Puma tights og sportstopper.

Portugisisk arkitektur - Our Lady.

Old Goa.

Malene og Benny fant seg Nike sko.
Torsdag reiser vi hjem via Mumbai og Heathrow og lander fredag 13:30 på Gardermoen. Vi gleder oss til norske flagg og velkomstkomité!



tirsdag 12. april 2011

Kachorwalesson “the one and only”: There is no place like it!

Frauke og Therese har nå tatt et sørgmodig farvel med den fantastiske jordbrukslandsbyen Kachorwa. Etter en tolvtimers busstur fra Pokhara ankom vi Kachorwa tirsdag kveld. Kachorwa er en relativt stor landsby på grensen til India. Denne landsbyen er utgangspunktet for Fraukes feltarbeid, tema; hvordan har den lokale frøbanken påvirket matsikkerheten i området. Thereses oppdrag: fotodokumentering.
Med oss hadde vi også tolken Dhan
Vi ble innlosjert hos den enestående familien Dp. Yadau.

 Far i huset var Ramekwal; en snakkesalig fyr uten betydelige engelskkunnskaper. Han hadde en særegen forkjærlighet for elektriske duppedingser. Han forelsekt seg straks i insulinpumpen til Therese og benyttet en hver annledning til å vise den bort til venner og bekjente.
Kun Dhan, eldstesønn og husets eneste engelskspråklige. En meget reflektert og ansvarsbevist ung mann. Fungerte som vår lokalguide og ankerfeste i lokalsamfunnet.

 Inngangsparti, lager og oppholdsrom. Plassen en var liten, men hjerterommet stort.
 I Kachorwa serveres det Daal Bath til frokostlunsj og middagkvelds. Vår bekymring om å ikke få i oss nok mat på den fattige landsbygda skulle vise seg å være smertelig unnødvendig. Måltidene som ble servert var ment å mette hardtarbeidene bønder og hadde et volum på tredobbel størrelse av våre porsjoner. Vi åt oss sprekkeferdige. Som om ikke dette var nok skulle det også spises snacks midt på dagen. I Norge er snacks en neve med nøtter, i Kachorwa er snacks en bolle laget av avispapir fylt med kakekaker og middagskaker.

Daal Bath kokeleres

Kick-off for feltarbeid
 Morgenmøte i soloppgang.
 Vi besøker kjernen for oppgaven; frøbanken.
Vi arrangerer også en fokusgruppe for klienter av frøbanken.

 På dagsplanen stod det fem intervjuer dagen. Vår tolk Dhan snakket desverre ikke det lokale språket noe som gjorde at det måtte inkluderes ennå en tolk inn i intervjusituasjonen. Resultat: laaange intervjuer.
Vi forsøkte å holde konsentrasjonen oppe gjennom hele dagen.
For å holde energien oppe lekte vi med tilskuerskaren som alltid stimlet rundt oss.
 Når Therese ble mettet på langtrekklige intervjuer snek hun seg ut på fototur. Bak henne fulgte alltid en liten nysgjerrig fanskare.
 Mange ville med...
... så det ble trangt om plassen.
 
 Therese dro også på tempelvisit. Der fikk hun sukkertøy av den snille mannen.
 Å skille kli fra hveten.
 Representanten for et av de mange kommunistpariene i landsbyen og hans barn.
Bildefremvisning av dagens blinkskudd.

Dagliglivet i Kachorwa
 Linsesiling
 Lokal bambustannbørste
 Bøffelmelking
 Venting
 Lokal lastebil
 Innhøsting

 Bøffelridning
 To gode venner
Barna lærer oss et steinspill...
...og vi lærer dem "anneli-danneli-dei"
Lokal høytid. En hyllest til solen.

Vi har hatt en helt fantastisk uke. Vi har fått mange ny venner og opplevelser vi ikke vil glemme med det første. Vi har gjennom hele oppholdet blitt møtt med åpne armer og brede smil. Varme tanker sendes til et fantastisk koselig samfunn vi håper vi får muligheten til å se igjen.